Koreografi apper for danseplassering og sceneplan

En app for danseplassering brukes til å sette danserne på en scene i målestokk, og deretter sette flere formasjoner etter hverandre. Du tegner ikke trinn: du bestemmer posisjonene på gulvet, formasjon for formasjon, og ser på overgangen fra den ene til den neste. Det er den delen av koreografiarbeidet som glemmes raskest, og den som koster mest på øvingene når den ikke er planlagt på forhånd.

Appene på markedet har et felles grunnlag av funksjoner. ArrangeUs lover 2D- og 3D-visning, synkronisering med musikken, tilpasning av danserne (navn, farger), rekvisitter på scenen, kommentarer per formasjon og egne bakgrunner for å simulere den virkelige salen. Choreographic presenterer seg på sin side i Play Store som en app for å planlegge formasjoner og plassering av dansere, og har der over 100 000 nedlastinger og en vurdering på 4,5 fra nesten 960 anmeldelser.

Stancz hører til samme familie: plassering av danserne på en scene du kan stille inn, formasjoner etter hverandre, animerte overganger, og tre måter å se den samme scenen på – ovenfra i 2D, i 3D og fra tilskuerens plass. Stancz åpnes i nettleseren, uten installasjon, og finnes også som app for iPhone, iPad og Android; koreografiene er tilgjengelige på alle enheter som er logget inn på samme konto.

En plassering er bare verdt noe sett i forhold til et virkelig rom. Å sette tolv dansere på en generisk scene sier ingenting: den samme formasjonen får god plass på en teaterscene og blir umulig på scenen i et grendehus. Det første nyttige grepet i en app for danseplassering er derfor å legge inn scenens mål, ikke å plassere danserne.

Scenens holdepunkter er fortsatt teatrets, og det er bedre å bruke dem enn en «venstre» og «høyre» uten ståsted: côté cour og côté jardin (på fransk) for bredden, forkant og bakkant for dybden. Jardin er til venstre for tilskueren, cour til høyre – altså omvendt for danseren som ser ut mot salen. En app viser disse holdepunktene hele tiden; det er et av de mest konkrete bidragene, fordi det fjerner misforståelser når plasseringene gis videre. Scenens holdepunkter og reglene for plassering av dansere på scenen har en egen guide.

Når det gjelder tetthet, finnes det en publisert størrelsesorden: Ausdance anbefaler minst 6 m² per elev i et dansrom, med 9 m² som idealverdi, og presiserer at tallet varierer med stilen – rundt 4 m² holder for salsa. Anbefalingen gjelder undervisningslokaler, ikke scenen, men den gir et nyttig sammenligningsgrunnlag når du er usikker på hvor mange dansere en scene kan romme uten at koreografien blir uleselig.

To formasjoner tegnet side om side på et ark ser alltid forenlige ut. Det er veien mellom dem som skaper problemer, og den vises ikke på noen skisse. En danser som krysser scenen fra høyre til venstre sett fra salen (fra cour til jardin) mens tre andre går opp mot bakkanten, krysser tre baner – synlig med en gang i animasjonen, usynlig på papiret.

Det er derfor disse appene har animasjon: du ser ikke på formasjonene, du ser på overgangen. Da melder to spørsmål seg, og bare det ene løses på skjermen. Er veien fri, og er tiden lang nok? Det første ser du; det andre måler du ved å legge skiftene på musikken.

Finjusteringen av varigheten for hver overgang er det som bringer forberedelsene nær virkeligheten i studio. En overgang som krever åtte slag når musikken bare gir fire, oppdager du på skjermen på noen sekunder, i stedet for å bruke en hel øving på å finne ut hvorfor overgangen «ikke fungerer».

En plassering som blir i hodet til koreografen, finnes ikke for danserne. Det er her appene skiller seg tydeligst fra notatboka: de lager noe som kan gis videre, og som alle kan se på mellom to øvinger.

Måtene å dele på varierer fra verktøy til verktøy. ArrangeUs fungerer ved å utveksle filer: du sender koreografien via en meldingsapp eller en lagringstjeneste, mottakeren åpner den i appen, og utvikleren opplyser at synkronisering mellom flere enheter med brukerkontoer er varslet for senere. Stancz, som er en nettapp med kontoer, deler med en lenke: danseren åpner koreografien i nettleseren sin uten å installere noe som helst.

For en lærer som setter opp en forestilling ved slutten av året, betyr denne forskjellen mer enn redigeringsfunksjonene. Å få tretti familier til å installere en app er et reelt hinder; å sende en lenke er det ikke.

Du må være tydelig på omfanget, for forvekslingen er vanlig i søkene. En app for danseplassering håndterer verken påmelding, timeplanen, fakturering eller oppmøteregistrering. Det er programmer for drift av danseskoler, en helt annen verktøyfamilie.

En app for danseplassering erstatter heller ikke arbeidet i studio. Den forbereder og formidler; den sier ikke om en bevegelse er riktig, eller om en danser holder tempoet. Effektivitetsgevinstene utviklerne lover, kommer fra utviklerne selv, ikke fra uavhengige studier: det er bedre å lese dem som beskrevet bruk enn som dokumenterte resultater.

Til slutt fritar ingen app deg fra å sjekke på den virkelige scenen. Målene du har lagt inn, kan være omtrentlige, et sideteppe kan spise av bredden, og den brukbare dybden kan bli mindre på grunn av dekor. Skjermen skal hjelpe deg å komme til øvingen med en plan som holder, ikke erstatte sjekken på stedet.

Tre spørsmål er nok til å avgjøre, og ingen av dem handler om antall funksjoner. Hvilken enhet jobber du faktisk på? Hvor mange dansere skal du plassere? Og hva skal du gi videre, og til hvem?

Enheten avgjør ofte alene. ArrangeUs er laget for mobil først, tilgjengelig på Mac med Apple Silicon, og utvikleren opplyser at en nettversjon vurderes på sikt; på Windows går den via en Android-emulator. En nettapp som Stancz åpnes i nettleseren på en datamaskin like godt som på en telefon, uten installasjon.

Antallet dansere teller også, og grensene er publisert. ArrangeUs lover opptil 60 dansere per koreografi i gratisversjonen, 100 i Premium, og ber deg ta kontakt for større ensembler. Sjekk dette før du begynner hvis du setter opp en forestilling med mange dansere: det er den typen begrensning man oppdager på verst tenkelige tidspunkt.