Oppvisning danseskole: koreografi og scene til showet

Forberedelsene til en oppvisning ved slutten av året strekker seg vanligvis over 8 til 10 måneder, fra salen bookes til videoopptaket leveres. Dette er størrelsesordener hentet fra ressurser fra danseskoler og leverandører, ikke absolutte regler, men de gir et riktig bilde av hvor tidlig du må være ute. Det gunstigste tidsrommet er fra slutten av mai til slutten av juni, en periode der flest familier har anledning.

I praksis booker man salen og velger tema svært tidlig (ifølge kildene rundt 9 til 12 måneder før). Deretter fastsetter man rekkefølgen på numrene og starter kostymeprøvingen rundt 8 til 10 uker før. Billettsalg og bestilling av programmer kommer omtrent 4 til 6 uker før, og generalprøven i kostymer (dress rehearsal), under samme forhold som forestillingen, legges vanligvis 1 til 2 uker før forestillingen. De nøyaktige fristene varierer fra kilde til kilde: tenk i intervaller heller enn faste datoer.

For å finne riktig salstørrelse er et vanlig anslag å sikte på en kapasitet på omtrent «antall elever × 2 til 3 tilskuere». Besøk stedet selv: det er den eneste måten å sjekke at scenen og særlig kulissene virkelig dekker behovene dine, noe en plantegning aldri viser helt.

Et utbredt programformat bygger på én koreografi per gruppe – organisert etter alder eller stil – på 2 til 4 minutter. Helheten sikter mot en total varighet på maksimalt 90 til 120 minutter, inkludert en pause på 15 minutter. Det er et holdepunkt for komforten til publikum og unge dansere, ikke en offisiell norm.

Rekkefølgen på numrene (show order) bygges opp etter noen enkle, men effektive prinsipper. Unngå å legge to koreografier rett etter hverandre for en danser som er med i flere grupper: danseren trenger tid til å puste ut og ofte til å skifte kostyme. Samle søsken for familienes skyld, så de slipper å vente hele kvelden. Veksle til slutt mellom stiler og aldersgrupper for å holde på publikums oppmerksomhet og gi forestillingen rytme.

Når en danser har to numre tett etter hverandre, må det raske kostymeskiftet (quick change) forberedes på forhånd. Det beste er å øve på det i studio, med stoppeklokke, til overgangen glir. For å gi en idé om hvilket tempo som er mulig, forteller én kilde at elevene der bare har rundt 90 sekunder mellom to timer til å bytte sko og være klare – et bevis på at en kort overgang kan øves inn. Et nettbasert verktøy som Stancz, som brukes til å plassere og visualisere formasjoner i 2D, 3D og Publikumsvisning, kan hjelpe deg å forberede og tydeliggjøre innganger og plasseringer før øvingene.

Når du kan scenens ordforråd, unngår du kostbare misforståelser på selve dagen. Sett fra tilskueren som ser på scenen, er høyre side det franskmennene kaller cour, og venstre side jardin; den klassiske franske huskeregelen er initialene «J.C.»: jardin til venstre, cour til høyre. Forkanten (face) er den fremre delen av scenen, nærmest publikum, og bakkanten (lointain) den bakre, lengst unna. Cour, jardin, face og lointain er teaterets fire «himmelretninger» på fransk. Vær obs: holdepunktene er definert fra salen, mens dansere og lærere noen ganger tenker fra scenen, altså omvendt – en svært vanlig kilde til forvirring som det er lurt å rydde av veien med en gang.

Scenegulvet er spilleflaten der utøverne beveger seg og dekoren settes opp. Kulissene er sideområdene publikum ikke ser: de brukes til å flytte dekor og dansere, og til å vente før man går inn på scenen. For å skjule disse sonene for publikum bruker man sidetepper, loddrette stoffbaner festet på en stang, som dekker innsynet fra sidene; i høyden skjuler soffittene innsynet opp mot snoreloftet, altså toppen av scenetårnet.

På den tekniske siden samler kjøreplanen alle anvisningene for forløpet: rekkefølgen av startsignaler («tops») for lyd, lys og scene, notert i et dokument som de tekniske ansvarlige fører. Inspisienten står for forberedelsen, koordineringen og den praktiske gjennomføringen av forestillingen; teknisk sjef koordinerer alle de tekniske avdelingene og er bindeleddet mellom de kunstneriske, teknikerne og administrasjonen, mens scenemesteren konsentrerer seg om dekor, sceneteknikk og klargjøringen av scenen. Når det gjelder øvinger, er en gjennomkjøring et gjennomspill uten avbrudd, og en italiensk prøve en gjennomgang av teksten i høyt tempo for å feste rekkefølgen og hukommelsen.

Én person kan ikke styre alt bak scenen. Du må sette sammen et team av frivillige med tydelige roller: en inspisient (stage manager) som koordinerer helheten, en ansvarlig for «on-deck»-sonen – gruppen som venter, klar til å gå inn så numrene går i ett uten dødtid –, en ansvarlig for raske kostymeskift, headsetoperatører på begge sider av scenen og garderobevakter. Den gylne regelen for sikkerhet og flyt: hver danser blir på den tildelte plassen sin i kulissene. En elev som vandrer mot salen eller automatene, risikerer å gå glipp av sin inngang, forstyrre en annens og skaper et sikkerhetsproblem.

Selve dagen følger et velprøvd mønster. Teamet kommer rundt 2 timer før forestillingen for lyd- og lysprøve og for å varme opp barna bak scenen. Publikumsmottak og billettsalg åpner omtrent 1 time før. Under forestillingen leder en konferansier – ofte læreren – med trådløs mikrofon. Når det gjelder kostymer, sparer to enkle regler verdifull tid: merk hvert eneste kostyme med barnets navn, og forby mat og drikke i kostyme.

Sørg til slutt for et «nødsett» bak scenen: sikkerhetsnåler, saks, hårlakk, teip og førstehjelpsskrin. Små uforutsette ting – en søm som ryker, en hårlokk som ikke vil ligge, en rekvisitt som må festes i en fart – er regelen snarere enn unntaket, og et sett innen rekkevidde hindrer at en detalj forsinker en inngang.