Drillpiker og twirling: formasjoner med drillstav

Baton twirling er en idrettslig og kunstnerisk disiplin som kombinerer håndtering av en stav, dans og turn; hver utøver – twirleren – håndterer en stav, og programmet bygger på samspillet mellom kroppen, staven og musikken. Disiplinen beskrives ofte som nær rytmisk gymnastikk: oppvisningen er laget for å bli sett og bedømt, individuelt, i duo eller i lag.

Drillpikene hører til en annen tradisjon: grupper i fargerike paradeuniformer og stiliserte hodeplagg som beveger seg gjennom gatene i takt med et korps. Koreografiene kombinerer håndtering av drillstaver i metall, kast, marsj og dansebevegelser, og i Frankrike går majorettene tradisjonelt foran i togene på lokale festdager. Historisk var det denne bevegelsen som gjorde staven populær i Frankrike på 1950- og 1960-tallet, som et symbol på eleganse og enhet.

De to verdenene overlapper: de har en felles historie og noen felles forbundsdisipliner (Parade Corps, Majorette Corps), og det franske forbundet FSCF samler for eksempel aktiviteten under betegnelsen «majorettes et twirling». Men når du forbereder en oppvisning, bør du vite hvilken ramme du jobber innenfor: et program som bedømmes på en avgrenset konkurranseflate, følger ikke samme logikk som en parade i gatene.

På twirlingsiden krever UFOLEP-reglementet fem bevegelsesfamilier, som skal utføres med tohendthet (like mange bevegelser med venstre som med høyre hånd): rolls (roulés), flips, fingers (fingerarbeid), pretzels og tosses (kast). Denne terminologien er et godt felles grunnlag for å strukturere det tekniske arbeidet, selv om tallgrensene i et gitt reglement bare gjelder for det aktuelle forbundet.

I detalj bygger kastfamilien (tosses) på «thumb toss» (tommelkast), med mottak som kan gjøres i blinde – bak hodet, på siden, under et spark eller under ett eller to bein. Rolls som «elbow roll» (albuerull) lar staven gå i kontakt med kroppen, mens fingerarbeidet får staven til å snurre rundt fingrene. Et program har typisk deler med vertikalt, horisontalt, fingers og rolls.

Variasjonen i planene – vertikalt, horisontalt, skrått – er et eget bedømmelseskriterium, på lik linje med tohendtheten. Før du bygger gruppeformasjoner, er det derfor nyttig å gjøre disse familiene pålitelige hver for seg: en felles figur holder bare hvis hvert medlem mestrer bevegelsen og mottaket, også på den svakeste siden. Merk deg også at det finnes øvelser uten kast, som X-Strut, som bygger på turn- og dansebevegelser.

Gruppearbeidet har sine egne krav. I duo krever UFOLEP-reglementet minst 2 utvekslinger og 1 dobbel stav per utøver; i lag minst 3 utvekslinger og 2 doble staver. En utveksling er når staven går fra én partner til en annen, og dobbel stav betyr at samme utøver håndterer to staver samtidig. Tallene er eksempler fra et reglement, ikke en universell norm: lagstørrelsen varierer dessuten fra ramme til ramme (opptil 8 utøvere for et Twirling Team i IBTF, 6 til 8 for et Équipe Twirl i FFSTB).

Romlig er nøkkelbegrepet formasjonsbytte, eller form change: medlemmenes plassering endrer seg gjennom programmet. Lagdisiplinene i IBTF krever uttrykkelig slike formasjonsbytter, og Exhibition Corps bedømmes til og med på «drill design», «maneuvering» og skapingen av bilder og mønstre (pictures and patterns), med timing og presisjon. I teknisk lagkonkurranse (Twirling Team i IBTF, maks 8 utøvere, én stav hver, obligatorisk musikk på rundt 3 minutter) må alle medlemmene utføre de tre twirlingformene både på stedet og i forflytning, med utvekslinger og arbeid med flere staver flettet inn slik at de avhenger av hverandre.

Stikkordet er fortsatt unison: et godt lag skal «twirle og bevege seg som én». For å forberede disse formasjonene visualiserer mange instruktører plasseringene og overgangene på forhånd; et nettbasert verktøy som Stancz lar deg sette opp og visualisere formasjoner i 2D, 3D og Publikumsvisning. Når det gjelder ordforrådet, tenker du her i «formasjoner», utvekslinger, form changes og passeringer gjennom delene av konkurranseflaten – ikke med holdepunktene fra andre disipliner, som ikke finnes i twirlingreglementene.

I en bedømt oppvisning er rommet avgrenset. Konkurranseflaten markeres med linjene på en innendørsbane: de hvite tennislinjene for solo, den gule håndballinjen for duo og lag. Den er delt i soner, og programmet må innom alle de 5 sonene (midtsirkelen, høyre og venstre foran og bak), med én passering på gulvet og det «høye» rommet (hopp). Å gå ut av flaten straffes av inngangsdommeren, og løft regnes som rom. I poengsystemet til UFOLEP følges teknikkpoengene (av 20) av nivåer, og det gis trekk for mistet stav, dårlig mottak, stillestående stav, fall hos twirleren, ubalanse eller farlig turn.

En parade følger en annen logikk. I Parade Corps (IBTF), laget for gatetog, er den bærende regelen kontinuerlig fotbevegelse: hele foten settes ned (gå, stampe, hoppe eller småhoppe) minst annethvert slag, med maks 16 slag uten marsj for presentasjonen eller starten. Alle twirlingformer og alle dansetrinn er tillatt, hilsenen er ikke obligatorisk, og det kreves ikke at man hele tiden beveger seg fremover. Forberedelsen av en parade prioriterer derfor kadensen og hvor lesbare bildene er, mer enn obligatoriske passeringer gjennom soner på en konkurranseflate.

Til slutt må du kjenne forbundsrammen din, for landskapet er splittet. I Frankrike eksisterer FFSTB – opprettet i 2017 gjennom en sammenslåing som idrettsdepartementet oppmuntret til, og som i 2021 fikk status som «toppidrett» for eliteutøverne sine – side om side med UFOLEP (der Twirling-Bâton ble opprettet i 1982 i ånden «Sport pour tous», idrett for alle) og FSCF. Internasjonalt er IBTF resultatet av sammenslåingen av WBTF og WFNBTA. Hvert forbund har sine egne reglementer og tall: før du låser en koreografi, sjekk reglementet som gjelder for konkurransen din, i stedet for å generalisere.